Bestefar død i 40år…

…dvs med mine 34år så har jeg desverre aldri møtt bestefaren min.
Selvom jeg aldri har møtt han så føler jeg at han har vært en del av livet mitt fordet, mamma og mormor har vært veldig flinke til å fortelle oss om hvordan han var.

Bestefar døde på sykehuset etter en arbeidsulykke og etterlot seg mormor, mamma på 15år og tante på 4år.
6år senere kom jeg til verden og Kai kom 4år etter der igjen.
Kai har vistnok alltid vært veldig lik bestefar i være måten han er på, og det er veldig synd at Kai og bestefar aldri fikk oppelve å fiske, mekke og ha guttetider sammen, og jeg savner et skikkelig nært forhold til en bestefar.

Som sagt selvom han har vært død heletiden så føler jeg at han allikevel har vært med oss i alle år igjennom fortellinger og endel igjennom følelsen av at han «er der», noe jeg føler sterkt når jeg sitter og skriver dette her.

Var på graven hans idag sammen mamma og mormor, solen skinte og alt var så fint rundt graven hans.
Det var vondt å høre når mormor snakket til han og det gjør ufattelig vondt å høre mamma si at hun har savnet pappaen sin hver dag i 40år, hun var skikkelig pappa jente.

Ville bare skrive noen minne ord om bestefar, verdens beste bestefar som jeg ikke har møtt.
Glad i deg og ser frem til at vi møtes, men håper det blir noen år til, i mellomtiden så får jeg minnes deg igjennom det jeg har hørt om deg.

In my dreams I’ll always see you soar above the sky
In my heart there’ll always be a place for you for all my life
I’ll keep a part of you with me
And everywhere I am there you’ll be

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s