Jeg har gått på høye doser med kortison pga sykdommen min og kortison gjør at jeg får sinnsykt matlyst som jeg neeesten ikke klarer å styre = legger på meg, itillegg til at man hovner opp i kroppen av kortisonen, så føler man seg til tider som en ballong.

Nå har jeg trappet ned til en lav vedlikeholds dose og føler trangen til å begynne så smått og trene litt + droppe godis som jeg kan være flink til å dytte i meg i svake øyeblikk.

Planen min er å begynne å svømme på Nadderudhallen et par ganger i uka og trene i syrke rommet dems et par ganger i uka (evt gjøre situps og pushups hjemme etter energi)
MEN (selvfølgelig alltid et men…) Nadderudhallen er stengt frem til 6/8, så frem til hallen åpner igjen så får jeg finne på noe annet.

Har i dette tidsrommet tenkt å løpe på Nadderudstadion (bilde) og evt trene litt på step maskinen til mamma.
Liker jeg å løpe på stadioen så kommer jeg nok til å fortsette å løpe til høst/vinter og svømme en gang i uken til snø/frost kommer og trappe opp svømming til to dager i uka når løpingen stopper opp.

Når jeg forteller visse folk at jeg skal begynne å trene og slanke meg litt så sier de ofte at jeg ikke trenger det og er fin som jeg er nå.
Dette irriterer meg litt, for jeg trives IKKE med denne kroppen selvom jeg veier «bare» (som folk sier) 54kg nå, så VIL jeg ned til 50kg uten å høre at visse folk syntes det er dumt.
Jeg skjønner at overvekige ikke skjønner problemet mitt og at de ser på meg som kanskje litt «hysterisk» over disse 4kiloene fordi jeg ikke er såå feit, men jeg trives IKKE, jeg trives med 50kg og da passer faktisk klærne mine beder også 😉

Så nå skal det strammes litt opp, ikke hysterisk slanking, men trening og forbrenning

-Så får vi se hvor lenge jeg klarer å holde på…