Category Archives: Sykdommen

Lenge siden operasjonen nå, alt gikk veldig bra.

Jeg fikk en anestesilege som virkelig kunne sette epudral til smerte pumpen og jeg har aldri hatt så god venflon i hånden (har dårlige årer og venfloner gjør ofte VONDT).
Så etter operasjonen var jeg så og si helt smertefri, det var deilig for jeg var mildt sagt godt kuttet opp både oppover magen og bak.

Jeg kom hjem etter en uke og var vel hos mamma i ca en uke før jeg flyttet hjem til meg selv, og da begynte selvfølgelig problemene…
Endel av stingene bak gikk opp og jeg begynte å blø og hadde endel puss som kom ut også, ikke noe godt.

Var en gang på avdelingen på sykehuset så han som opererte meg fikk kikket på det og var en gang på legevakten, hvor samme kirurg kom og så på meg en gang til.
Hadde såpass vondt at mamma måtte komme og hente Chicka og ha hun hos seg en dag for det var så vondt å gå
Det har aldri skjedd at jeg har måttet klappe sammen sånn og be om hjelp, men det er godt å være litt sårbar også, ikke bare tøffetøffa.

Etter dette har jeg vært på en til sjekk og da så det mye bedre ut.
Sliter litt enda, men ikke så mye som før, regner med at det er helt borte i løpet av et par uker…..så får legene vurdere hva de skal gjøre med «hullet» som er åpent, må sikkert lukkes det igjen på et tidspunkt.

Ellers har jeg det veldig bra, nå som jeg ikke er så sår lenger så kan jeg gå lengre turer med Chicka, det er deilig.

I helgen har jeg følt meg dårlig og siden jeg har den autoimmune sykdommen så må jeg gå til legen med en gang jeg blir syk og ta prøver.
Så igår stilte jeg opp på lege kontoret og det ble tatt blod av meg og de stakk en pinne i halsen min og en i nesen min.
Fikk beskjed om å gå hjem og ta det med ro, ble jeg verre i formen så skulle jeg ringe de opp med en gang.

Inatt har jeg sovet dårlig og svettet som en helt, idag føler jeg meg heldigvis litt bedre, så vi får håpe at det bare var noe som kom kjapt innom og som kjapt dro igjen 🙂

Jeg har iallefall verdens beste familie som følger meg opp når jeg blir syk, de ringer og sender meldinger, føler virkelig at de er glade i meg og det er en utrolig god følelse 🙂

Jeg har gått på høye doser med kortison pga sykdommen min og kortison gjør at jeg får sinnsykt matlyst som jeg neeesten ikke klarer å styre = legger på meg, itillegg til at man hovner opp i kroppen av kortisonen, så føler man seg til tider som en ballong.

Nå har jeg trappet ned til en lav vedlikeholds dose og føler trangen til å begynne så smått og trene litt + droppe godis som jeg kan være flink til å dytte i meg i svake øyeblikk.

Planen min er å begynne å svømme på Nadderudhallen et par ganger i uka og trene i syrke rommet dems et par ganger i uka (evt gjøre situps og pushups hjemme etter energi)
MEN (selvfølgelig alltid et men…) Nadderudhallen er stengt frem til 6/8, så frem til hallen åpner igjen så får jeg finne på noe annet.

Har i dette tidsrommet tenkt å løpe på Nadderudstadion (bilde) og evt trene litt på step maskinen til mamma.
Liker jeg å løpe på stadioen så kommer jeg nok til å fortsette å løpe til høst/vinter og svømme en gang i uken til snø/frost kommer og trappe opp svømming til to dager i uka når løpingen stopper opp.

Når jeg forteller visse folk at jeg skal begynne å trene og slanke meg litt så sier de ofte at jeg ikke trenger det og er fin som jeg er nå.
Dette irriterer meg litt, for jeg trives IKKE med denne kroppen selvom jeg veier «bare» (som folk sier) 54kg nå, så VIL jeg ned til 50kg uten å høre at visse folk syntes det er dumt.
Jeg skjønner at overvekige ikke skjønner problemet mitt og at de ser på meg som kanskje litt «hysterisk» over disse 4kiloene fordi jeg ikke er såå feit, men jeg trives IKKE, jeg trives med 50kg og da passer faktisk klærne mine beder også 😉

Så nå skal det strammes litt opp, ikke hysterisk slanking, men trening og forbrenning

-Så får vi se hvor lenge jeg klarer å holde på…